Kunstnerne Astrid Løvaas og Kirsten Wagle bearbeidet den seks tusen kvadratmeter store aluminiumskledningen på fasader og scenetårn. De tok utgangspunkt i en tradisjonell vevbinding, og omformet den til et abstrakt mønster som består av konkave og konvekse punkter. Åtte ulike plater inngår i et gjentakende mønster som omslutter fasader og scenetårn. Det pregede metallet kan gi assosiasjoner til hullkortene man bruker for å veve komplekse mønstre; en tekstilkunsttradisjon som Løvaas og Wagle er en del av. Sett på nært hold, kan mønsteret minne om punktskrift eller et kodesystem, som for eksempel morse.