Arbeidet har en strengt geometrisk komposisjon, preget av horisontale, vertikale og diagonale linjer i ulike farger. De rytmiske gjentakelsene skaper bevegelse i bildet, som fremheves ytterligere av de klare fargene, deriblant et rikt innslag av gult, rødt og grønt. Slik sett har ikke bare bildet en intens energi, men bærer i seg muligheten for stadig nye opplevelser og lesninger. Lik som mye av det forrige århundrets malerkunst kan kunstnerens prosjekt sies å være en utforskning av forholdet mellom tegn og flate. Gjennom abstraksjon av sine motiver når han frem til et minimalt billedspråk, som bygger på dynamikken i fargens glød og strekens rytme.
