På lag med materialene

Når en papirkonservator jobber, overlates ingenting til tilfeldighetene. Papiret selv derimot, lever sitt eget liv.

Ved å plassere kunst ut i offentlige rom tar man en kalkulert risiko, og det er både kunstnerne og KORO innforståtte med. Kunstverkene her står alene uten vakter, ute i vær og vind, kort sagt der folk lever livene sine, der de haster forbi og glemmer å se seg for. Dette var også tilfelle med Per Inge Bjørlos to store linotrykk Ritt og En kunstners reise, som i mange år hang på Vigra flyplass. Da de skulle tas ned på grunn av ombygninger, oppdaget man at papiret var gulnet og at verkene hadde fått vannskader i kantene. Kunstneren godkjente derfor at verkene kunne kondemneres.

Femten år senere blir KOROs konservator Fredrik Qvale bedt om å se på et linosnitt av Bjørlo som i mange år hadde hengt på det som nå er blitt Universitetet i Sørøst-Norges, campus Ringerike. Det minner han om to andre Bjørlo-snitt, som begge ligger pent rullet sammen og pakket inn på KOROs lager.

–  Noen må bevisst ha unnlatt å kondemnere dem, og heller lagret dem i håp om at man en gang kunne gjøre noe med dem.

Nå holdt Per Inge Bjørlo på med et nytt prosjekt på campusen. I tillegg til det eksisterende linosnittet, var det dessuten plass til de to andre.

–  Det siste er ikke selvsagt – for dette er ikke små greier, forteller Fredrik. Disse verkene er nesten to og en halv meter høye. Spørsmålet var om de kunne reddes.